{"id":20,"date":"2015-11-05T10:19:13","date_gmt":"2015-11-05T10:19:13","guid":{"rendered":"http:\/\/dev.nerdrummuseum.com\/?page_id=20"},"modified":"2025-06-13T21:30:29","modified_gmt":"2025-06-13T20:30:29","slug":"biografi","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nerdrum.com\/nb\/biografi\/","title":{"rendered":"Biografi"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"<\/a>
Foto: \u00d6de Nerdrum<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

Odd \u00abS\u00f8nni\u00bb Nerdrum<\/strong>, f\u00f8dt 8. april 1944 (Helsingborg, Sverige), er den mest markante klassiske maleren i Skandinavia i nyere tid.<\/p>\n\n\n\n

Hans arbeider er innkj\u00f8pt av mus\u00e9er i Amerika, Europa og Asia. Tematikken i bildene kretser rundt postapokalysme, mennesker p\u00e5 flukt og forbudte lengsler \u2013 forankret i antikkens forst\u00e5else av menneskekroppens proporsjoner. Prim\u00e6re p\u00e5virkninger fra europeisk maleri er Rembrandt, Caravaggio og Tizian. <\/p>\n\n\n\n

I over seks ti\u00e5r har Nerdrum malt monumentale verk, hvorav mange er blitt st\u00e5ende som ikoner. Han har en omfattende produksjon bak seg som grafiker og tegner i tillegg til \u00e5 ha markert seg i offentligheten som systemkritiker og forfatter av aforismer, dikt og teaterstykker.<\/p>\n\n\n\n

Tidlige \u00e5r<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Nerdrum utmerket seg tidlig i tegning, maling, sang og musikk. Hans l\u00e6rer Jens Bj\u00f8rneboe p\u00e5 Steinerskolen i Oslo skrev i et vitnem\u00e5l i 1953: \u00abOdds tegninger er ganske enest\u00e5ende, b\u00e5de i kraft av sin utf\u00f8relse, sin energi \u2013 og i kraft av sin meget dype selvstendighet og originalitet\u00bb. Lange samtaler om kultur og historie med stefarfaren, h\u00f8yesterettsadvokat og stortingsmann Odd Nerdrum, utgjorde en stor innflytelse.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Borgerskapets kanontenkning bevirket at Nerdrum fra de tidligste \u00e5r ble opptatt av \u00e5 forst\u00e5 og beherske de teknikker man allment betraktet som de ypperste for sin epoke. Allerede \u00e5tte \u00e5r gammel erkl\u00e6rte han at han skulle bli \u00abden nye Edvard Munch\u00bb. Midtveis i ten\u00e5rene begynte han for alvor \u00e5 holde ord og malte portretter som var direkte inspirert av Munchs tidlige, klassiske fase.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
En ung Odd Nerdrum poserer med et selvportrett. Foto: Ukjent.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Studie\u00e5rene<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Nerdrum studerte under Aage Storstein, Alexander Schultz og Reidar Aulie ved Statens Kunstakademi 1961\u20131963, og senere hos Joseph Beuys ved Kunstakademiet i D\u00fcsseldorf. Men disse institusjonene hadde f\u00f8rst og fremst en fremmedgj\u00f8rende virkning p\u00e5 ham. <\/p>\n\n\n\n

I 18-\u00e5rs alderen ble han introdusert for Lars Hertervig etter en m\u00f8nstring av landskapsmaleren p\u00e5 Kunstnernes Hus. Utstillingen dannet grunnlaget for en ny-klassisk bevegelse i Norge som blant annet inkluderte Franz Widerberg og Karl-Erik Harr. <\/p>\n\n\n\n

H\u00f8sten 1962 tok Statens kunstakademi en studietur til Stockholm. Selv om Nerdrum undertiden lavet tresnitt inspirert av ekspresjonisten Georges Roualt, forlot han sine medelever p\u00e5 det Moderna Mus\u00e9et for \u00e5 se den klassiske samlingen i Nasjonalmus\u00e9et. Der ble han st\u00e5ende som forstenet foran maleriet Claudius Civilis\u2019 edsavleggelse<\/em> av Rembrandt.<\/p>\n\n\n\n

\n

Det var som \u00e5 se inn i en m\u00f8rk verden. Etter mitt m\u00f8te med Rembrandt, forsto jeg at det ikke var noe valg. Det var ikke mulig \u00e5 ta hensyn til samtiden n\u00e5r dette overveldet slik. Jeg tenkte at jeg aldri ville komme til \u00e5 lave noe s\u00e5 stort, men det fikk heller g\u00e5 galt. Dette var veien!<\/p>\nIntervjuet av Jan-Erik Ebbestad Hansen, Fenomenet Nerdrum<\/em> (1996)<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Fra Odd Nerdrums atelier tidlig p\u00e5 1970-tallet. Foto: Peter Linney<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I etterkrigstidens Norge fantes det ingen levende tradisjon eller utdanningssted for det klassiske maleri. Professor Storstein p\u00e5 akademiet, som selv malte i kubistisk stil, kunne ikke forst\u00e5 hvorfor Nerdrum m\u00e5tte gripe tilbake til Rembrandt for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 male. \u00abKj\u00f8p abstrakt\u00bb, r\u00e5det anerkjente gallerister, og tok avstand til Nerdrums gammelmesterlige formsprog. <\/p>\n\n\n\n

Som fattig student livn\u00e6rte Nerdrum seg ved \u00e5 ta portrettoppdrag. Han bodde en stund i en kondemnert byg\u00e5rd i Oslo hvor flere raderinger og malerier av svevende mennesker i rommet ble unnfanget. Den opprinnelige utgaven av Love Divided<\/em> (1964\u20132005) stammer fra denne tiden, men m\u00e5tte destrueres da han ikke hadde mulighet til \u00e5 oppbevare bildet.<\/p>\n\n\n\n

Da Nerdrum for f\u00f8rste gang deltok p\u00e5 H\u00f8stutstillingen i 1967 med bildet Icarus<\/em>, ble hans arbeider og person betraktet med mer enn alminnelig oppmerksomhet. Samme \u00e5r avholdt han sin f\u00f8rste separatutstilling i Kunstnerforbundets store sal og oppn\u00e5dde den st\u00f8rste publikumstilstr\u00f8mning for en samtidsmaler p\u00e5 mange \u00e5r. \u00abFenomenet Nerdrum\u00bb ble gjenstand for utstrakt debatt. Av kritikere ble han beskyldt for \u00e5 lave pasticher, d\u00e5rlige anatomikunnskaper og for ulydighet overfor tiden.<\/p>\n\n\n\n

Samtidig ble han kjent med billedhuggeren Joseph Grimeland som skulle bli en n\u00e6r venn og mentor for sin yngre kollega. Sammen dro de p\u00e5 dannelsesreiser med Roma som hoveddestinasjon. Det var her Nerdrum ble introdusert til Caravaggios m\u00f8rke altertavler, som ble en \u00e5penbaring for ham p\u00e5 lik linje med Rembrandt i Stockholm. M\u00f8tet med chiaroscuro<\/em> -belysningens suverene ut\u00f8ver gjorde at Nerdrum satte seg p\u00e5 f\u00f8rste fly hjem for \u00e5 sette i gang med en serie nye arbeider.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Amputation<\/em> (1968), olje p\u00e5 lerret. Fra samlingen til Nerdrum Museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den sosialrealistiske perioden<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Menneskets m\u00f8te med den brutale moderne verden er en gjennomg\u00e5ende tematikk i de sene 1960-\u00e5rene, eksemplifisert i bilder som Stephanus<\/em> og Amputation<\/em>. I likhet med Krigsseilermonumentet<\/em> (1980) til Grimeland, ble Nerdrums misjon \u00e5 bringe den klassiske form inn i samtiden.<\/p>\n\n\n\n

\n

N\u00e5r jeg bruker denne formen er ikke det fordi jeg tar opp eldre tiders myter, historier eller sagn, men det er fordi denne formen har den sterkest dramatiske virkning p\u00e5 et moderne publikum.<\/p>\nIntervjuet i et TV-program p\u00e5 Norges statlige fjernsyn, 1978.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Nerdrum engasjerer seg i individets og minoriteters s\u00e5rbarhet i m\u00f8te med maktstrukturer. Han er opptatt av anarkisme, studerer de russiske filosofene Bakhunin og Kropotkin og definerer seg langt til venstre for andre radikale. Fra perioden p\u00e5 70-tallet finner vi malerier som Social Welfare<\/em> og The Arrest<\/em>. Han skildrer ogs\u00e5 den nye ungdomskulturen og tabubelagte temaer i bilder som Liberation<\/em> og Spring<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Twilight (1981), olje p\u00e5 lerret. Fra samlingen til Nerdrum Museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den store provokasjonen kommer et par \u00e5r senere med Twilight<\/em> (1981), som viser en kvinne som gj\u00f8r fra seg i et skogholt. Maleriet ble refusert av H\u00f8stutstillingen, men juryen hevdet at dette kun skyldtes bildets manglende tekniske utf\u00f8relse. Sjokkerende og uspiselig, mente en anmelder i Aftenposten, til hvilket Nerdrum repliserte at han \u00abikke ville legge skjul p\u00e5 noen del av virkeligheten\u00bb. Joseph Beuys, som tidligere hadde v\u00e6rt Nerdrums l\u00e6rer, kalte Twilight <\/em>for \u00abkanskje det mest radikale\u00bb maleri han hadde sett i sitt liv.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
The Murder of Andreas Baader (1978), olje p\u00e5 lerret. Fra samlingen til Astrup Fearnley-mus\u00e9et.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

Fra Tizian og Caravaggio l\u00e6rte Nerdrum om komposisjon. Dette brukte han til \u00e5 iscenesette en rekke dramatiske motiver som endte med The Murder of Andreas Baader<\/em> (1978), hvor den venstreradikale tyske terroristen fremstilles som et offer for autoritetene. <\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha malt storverket Refugees at Sea<\/em>, p\u00e5begynte han et motiv av palestinske fanger, men fullf\u00f8rte aldri bildet. Han hevdet selv at det lenge hadde ligget et problem i hans menneskesyn, at hans id\u00e9 om \u00e5 gj\u00f8re hvert individ til en helgen var naiv. Samtidig kom den tyske grafikeren K\u00e4the Kollwitz til ham i en dr\u00f8m og ba ham komme seg ut av tiden.<\/p>\n\n\n\n

Den postapokalyptiske perioden<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Da Nerdrum malte om The Fall<\/em> fra \u00e5 v\u00e6re en sosialrealistisk scene fra New York til \u00e5 bli et dr\u00f8mmebilde, hadde han endret sin oppfatning av verden. Han leste Rousseaus Diskurs om ulikhetens opprinnelse<\/em> , om hvordan sivilisasjonen korrumperte mennesket. Id\u00e9en om at samtiden skulle heles ved hjelp av den klassiske \u00e5nd gav Nerdrum dermed tapt og kastet mennesket ut i et \u00f8deland inspirert av persiske og islandske landskap. Selv kalte han det for \u00abmenneskets v\u00e5knende dialog med naturen\u00bb, med henblikk p\u00e5 maleriet The Black Cloud<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
The Night Guard (1986), olje p\u00e5 lerret. Fra samlingen til Seven Bridges Foundation i Greenwich, Connecticut.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nerdrums steppefolk er bev\u00e6pnet og lever i pakt med elementene. Alt som omgir dem er navnl\u00f8st og m\u00e5 defineres p\u00e5 nytt. Skinnkledde, arkaiske menneskeskikkelser i \u00f8de landskaper blir senere hans s\u00e6regne kjennemerke. Fra malerihistorien var det H\u00e5pet<\/em> av George Frederic Watts som ble definerende for Nerdrums menneskesyn. 1980-tallsproduksjonen b\u00e6rer preg av allegorier forankret i virkeligheten. Dette er eksemplifisert i The Night Guard<\/em>, hvor H\u00e5pet<\/em> er blitt transformert til en realistisk scene med samme tematikk.<\/p>\n\n\n\n

Komposisjonsmessig tar Nerdrum opp det inverterte perspektiv med sentraliserte figurer inspirert av de russiske ikonene fra 1300-tallet. Den minimalistiske formen kommer til uttrykk i 80-tallsbilder som Sleeping Twins<\/em> og The Singers<\/em>. Perspektivfordreiningene gj\u00f8r seg blant annet gjeldende i The Seed Protectors<\/em>, hvor horisonten er krummet og sett fra et fugleperspektiv, mens figurene er sett undenifra.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Sleeping Twins (1987), olje p\u00e5 lerret. Fra samlingen til Nerdrum Museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Suksess i utlandet og provokasjon hjemme<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Postmodernismens kritikk av maktstrukturer banet vei for mer toleranse overfor det klassiske formsprog. Amerikaneren Robert Feldman s\u00e5 i 1983 et portrett av Nerdrum p\u00e5 Nasjonalmus\u00e9et i Oslo og etablerte kontakt med maleren. Gjennom Feldman fikk Nerdrum en amerikansk agent og gjorde senere suksess gjennom Martina Hamilton Gallery i New York. I l\u00f8pet av 80- og 90-tallet holdt han foredrag p\u00e5 amerikanske akademier og ble kj\u00f8pt inn av tallrike institusjoner og mus\u00e9er. Kritikken han hadde m\u00f8tt i hjemlandet siden debuten ble redusert til et fenomen for provinsen, som for alvor \u00e5pnet \u00f8ynene for Nedrums billedverden.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
The Cloud (1985), olje p\u00e5 lerret. I privat eie.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Samtidig som maleriene turnerte p\u00e5 vandreutstillinger i USA, ble Nerdrum nominert til et nyopprettet professorat i klassisk maleri hjemme i Norge. Men kandidaturet f\u00f8rte til s\u00e5 voldsomme reaksjoner blant l\u00e6rere, studenter og kolleger, at han s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 trekke seg to \u00e5r senere fra det som siden er blitt kjent som \u00abAkademistriden\u00bb (1994-96). <\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Self-Portrait in Golden Robe (1997), olje p\u00e5 lerret. Fra samlingen til Astrup Fearnley-mus\u00e9et.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

I s\u00f8ken etter \u00e5 finne opphavet til det han oppfattet som \u00aben klam h\u00e5nd\u00bb over kulturlivet s\u00e5 Nerdrum seg tvunget til \u00e5 s\u00f8ke id\u00e9historiske forklaringer. Han konkluderte med at den tyske idealismen, med G. W. F. Hegel og Immanuel Kant som anf\u00f8rere, var roten til det dominerende tankesettet i moderne tid. I essaysamlingen Kitsch og kunst <\/em>av Herman Broch dro han kjensel p\u00e5 mishandlingen han selv hadde m\u00f8tt. Beskrivelser av \u00abkitsch\u00bb som bakoverskuende, imiterende, sentimental og teatralsk, g\u00e5r igjen hos forfatterne som utformet begrepet \u2013 et skjellsord ofte rettet mot senromantikere.<\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8yden av sin suksess og ha prydet forsiden av magasinet Artnews i Amerika, skrev Nerdrum en \u00e5pningstale i anledning sin retrospektive utstilling p\u00e5 Astrup Fearnley-museet i 1998. For et fullsatt publikum ba han om tilgivelse for \u00e5 ha seilt under falsk flagg og erkl\u00e6rte seg som \u00abkitschmaler\u00bb. Annonseringen fikk rommelig spalteplass i alle riksdekkende aviser. Kritikerne nektet \u00e5 akseptere at han definerte seg utenfor kunsten og avfeide det hele som et kokett \u00f8nske om \u00e5 forbli en outsider. Kitscherkl\u00e6ringen f\u00f8yde seg inn i en rekke oppstandelser rundt Nerdrum, som stadig var \u00e5 se i rampelyset med skandal\u00f8se uttalelser og malerier som Pissing Woman <\/em>og Self-Portrait in Golden Robe<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

\n

Hvordan skal dette ende? Det eneste som kommer ut av disse skandalene er en slags negativitet og lyst p\u00e5 \u00e5 ta et menneske.<\/p>\nIntervju med Espen Thoresen p\u00e5 XLTV, 1998.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Skattesaken<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

I 2001 inspiserte Skatteetaten Nerdrums utstilling p\u00e5 Haugar museum i T\u00f8nsberg. De mistenkte at replikaer av kjente 80-tallsbilder ble solgt under bordet og forh\u00f8rte direkt\u00f8r Jan \u00c5ke Pettersson. \u00c5ret etter publiserte Lena Lindgren i Dagens N\u00e6ringsliv en insinuerende artikkelserie om malerens \u00f8konomi og bilder solgt \u00abi \u00f8st og vest\u00bb. Journalistens udokumenterte p\u00e5stander brukte skattevesenet som p\u00e5skudd til \u00e5 sette i gang et bokettersyn og det ble fremlagt krav om at Nerdrum m\u00e5tte gj\u00f8re rede for alt salg fra perioden, samt ferdige verk og verk under arbeid. Kort tid senere kunngjorde Nerdrum at han ikke lenger ville snakke med norsk presse, og h\u00f8sten samme \u00e5r emigrerte han med familien til Island.<\/p>\n\n\n\n

Prosessen mot Nerdrum varte i femten \u00e5r, endte med domfellelse og senere med ben\u00e5dning ved kongelig resolusjon (september 2017). Skattesaken i sin helhet ble tilbakevist som justismord av kunstsosiolog Dag Solhjell i den grundige publikasjonen Staten mot kunstneren<\/em> (2013).<\/p>\n\n\n\n

Av norske malere som har m\u00f8tt mishandling fra offentlig hold, kan Nerdrum sammenlignes med Edvard Munch, som i de siste tyve \u00e5r av sitt liv kjempet en bitter kamp med det norske skattevesenet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
The Night (2007), olje p\u00e5 lerret. Fra samlingen til Nerdrum Museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Selvportrettene<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Rettsprosessen f\u00f8rte til en nomadevandring for familien Nerdrum, som med tiden bodde i henholdsvis Reykjavik, Paris, Berlin, Stockholm og senest i malerens f\u00f8deby Helsingborg. Gjennom disse \u00e5rene lavde Nerdrum flere selvportretter som vitner om traumene fra rettssakene. Self-Portrait as a Criminal<\/em> ble stilt ut i Edsvik Konsthall utenfor Stockholm p\u00e5 utstillingen \u00abSkatt og mishandlede dyr\u00bb kort tid etter at dommen fra tingretten ble kjent. Senere malte han Sysiphus<\/em>, Self-Portrait as a Dog<\/em> og Self-Portrait with Plate<\/em>. Samtidig produserte Nerdrums s\u00f8nner Bork og \u00d6de dokumentarfilmen Selvportrettet<\/a><\/em> om farens lange virke i speilbildets tjeneste.<\/p>\n\n\n\n

I likhet med Rembrandt har Nerdrum malt sitt eget liv i alle faser, noe han selv beskriver som \u00ab\u00e5 grave i sitt eget ansikt\u00bb. Hans selvstudier skriver seg inn i den humanistiske tradisjonen, men med st\u00f8rre dramatikk og variasjon i rollespillet enn sine forgjengere i den klassiske tradisjon.<\/p>\n\n\n\n

Rollespill og personlige erfaringer er s\u00e6rlig vevet sammen i The Last Procedure <\/em>(2015). Her blir Nerdrum d\u00f8mt av tre kvinner \u2013 sittende i sitt eget urlandskap. Maleriet endte siden p\u00e5 Yu-Hsiu-museet for moderne kunst i Taiwan.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Odd Nerdrum i Kr\u00fdsuv\u00edk, Island. Foto: Ukjent<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

Void-perioden og oppholdet p\u00e5 Island<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Da Nerdrum flyttet fra Norge hadde han malt vulkanske landskaper i nesten tyve \u00e5r. Hovedproduksjonen under oppholdet p\u00e5 Island skulle derimot dreie seg om svevende mennesker i rommet \u2013 en id\u00e9 han hadde utforsket i ungdoms\u00e5rene. Selv har han forklart at han som barn malte hvite oppstandelsesfigurer p\u00e5 sort bakgrunn etter inntrykk fra feberfantasier. N\u00e5 tok han visjonene til det store lerretet og igjen var det H\u00e5pet<\/em> av Watts som spilte en sentral rolle, som vist i Love Divided<\/em> og Volunteer in Void<\/em>, hvor mennesker flyter omkring sm\u00e5 planeter i et uendelig tomrom. Individet befinner seg i en tilstand hvor den alminnelige samfunnsorden har opph\u00f8rt \u00e5 eksistere og p\u00e5 den m\u00e5ten blir Wedding in Void<\/em> og Arrest in Space<\/em> et absurditetenes teater hvor v\u00e5r line\u00e6re oppfatning settes ut av spill.<\/p>\n\n\n\n

Utflyttingen til Island var mer enn et ufrivillig opphold i eksil. Nerdrum hadde allerede bes\u00f8kt \u00f8yen i 1985, og var dypt fascinert av det vulkanske landskapet. Hrafn Gunnlaugssons filmer om Sturlungatiden p\u00e5 Island hadde gjort s\u00e5nt inntrykk p\u00e5 ham at han kj\u00f8pte flere av rekvisittene. <\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Love Divided (2005), olje p\u00e5 lerret. Fra samlingen til Nerdrum Museum.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

P\u00e5 Island viet Nerdrum en god del av tiden til \u00e5 skrive teaterstykker som siden ble utgitt p\u00e5 norsk, svensk og engelsk. Immanuel Kants siste dager<\/em> utkom i 2003 og skulle etter planen spilles p\u00e5 Nationaltheatret i Oslo samme \u00e5r. Men forestillingen ble avlyst grunnet sterk offentlig kritikk mot Nerdrums kontroversielle fremstilling av den tyske filosofen. Kort tid senere utgav han stykket som h\u00f8respill med Jan Haarstad og Kristofer Hivju i hovedrollene. Nerdrums datter Aftur hadde regien da Immanuel Kants siste dager<\/em> fikk sin norske debut i 2021 p\u00e5 Skj\u00f8lsvikgalleriet<\/a> i Oslo med Per Christian Ellefsen i hovedrollen.<\/p>\n\n\n\n

Mange av stykkene til Nerdrum er selvbiografiske og handler om hvordan individet blir bedratt av kollektivet, som i Karyatiden<\/em> og Diamantmannen<\/em>. <\/p>\n\n\n\n

Parallelt holdt Nerdrum stadig foredrag i USA, underviste ved akademiene og hadde jevnlige separatutstillinger p\u00e5 Forum Gallery i New York. Blant amerikanske malere var det Andrew Wyeth han satte h\u00f8yest. Wyeth hadde i likhet med Nerdrum blitt beskyldt for \u00e5 ikke f\u00f8lge tids\u00e5nden, og en kurator ved MoMA kalte ham en gang nedlatende for \u00abv\u00e5r tids fremste kitschmester\u00bb. Et m\u00f8te mellom de to fant sted hos Wyeth-familien i Pennsylvania i 2005. Etter bes\u00f8ket skrev Wyeth i et brev til Nerdrum: \u00abJeg anser deg for \u00e5 v\u00e6re den mest betydningsfulle n\u00e5levende maleren og er stolt av \u00e5 kalle deg min venn.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Eggsnatchers (2010), olje p\u00e5 lerret. Fra samlingen til Nerdrum Museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den franske perioden<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Etter oppholdet p\u00e5 Island gikk reisen videre til Frankrike. Her hadde elevene hans kort vei til de gamle mestere p\u00e5 Mus\u00e9e d\u2019Orsay og i Louvre-palasset og bodde sammen med familien i et slott i Maissons Lafitte, like utenfor Paris. Fra Nerdrums parisertid observeres en \u00abfransk-lyrisk\u00bb innflytelse, med bruk av grovere teksturer og lysere farvebruk. Eksempler p\u00e5 verker fra denne perioden er Eggsnatchers<\/em>, Self-Portrait in Arcadia<\/em>, og Sleepwalker<\/em>.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Running Bride (2007), olje p\u00e5 lerret. I privat eie.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

Kortfilmen Les Nuits D\u2019\u00e9t\u00e9<\/em> (2009)<\/a> ble ogs\u00e5 til i Paris og var et samarbeidsprosjekt hvor hele familien Nerdrum var involvert. Odd Nerdrum stod for handlingen: Et tvillingpar omgitt av harmoni og lykke som blir adskilt n\u00e5r den ene havner i en d\u00f8dsulykke i m\u00f8te med den moderne verden.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r familien forlot Frankrike i 2013, \u00e5pnet de huset i tre dager for publikum med fremvisning av malerier i alle oppholdsrommene. Bare m\u00e5neder i forveien hadde familien stiftet bekjentskap med den fransk-norske komponisten Martin Romberg, som skrev musikk til \u00e5pningsdagen og maleriet To the Lighthouse<\/em> (2012). Romberg ble senere direkt\u00f8r for Nerdrum-mus\u00e9et i Stavern.<\/p>\n\n\n\n

Den senere Nerdrum<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

P\u00e5 1990-tallet fikk Nerdrum en fornyet interesse for den italienske renessansemesteren Tizians sene arbeider. Dermed gjenopptok han den \u00aboppl\u00f8ste\u00bb teknikken med grovere str\u00f8k og mer t\u00e5kete overganger, som man kan se i Self-Portrait with Hepatitis<\/em>. Hele flaten er selvlysende og formentlig vibrerer i verkene fra denne tiden, som i White Hermaphrodite<\/em>. Tizians tiltagende tendens over sitt lange virke mot det underverdenske og tidl\u00f8se, speiles ogs\u00e5 i Nerdrums utvikling.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Five Singing Women (2002), olje p\u00e5 lerret. Fra samlingen til Nerdrum Museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 2000-tallet intensiveres menneskets f\u00f8lelsestilstander i dramaene. Overgangene mellom hud og bakgrunn smelter i hverandre, som i Five Singing Women<\/em>, hvor ansiktene er blitt sp\u00f8kelsesaktig upersonlige av den t\u00e5kete effekten. I operakomponisten Puccinis \u00e5nd maner Nerdrum frem hjertebristende h\u00f8ydepunkter i verker som Memorosa<\/em>, The Golden Cape<\/em> og Daddy's Girl<\/em>. <\/p>\n\n\n\n

Motivene f\u00e5r et r\u00f8ffere, mer pulserende ytre i det neste ti\u00e5ret \u2013 iscenesatt i en verden hvor omgivelsene herjer med menneskene. Gjengivelsen av armer og ben b\u00e6rer effekten av malt bevegelse \u2013 endog \u00e5ndedraget blir skildret for \u00e5 levendegj\u00f8re de handlende i bildene. Figurgrupper blir n\u00e5 skildret som \u00e9n organisme, som i det selvbiografiske verket Crossing the Border<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Daddy's Girl (2013), olje p\u00e5 lerret. I privat eie.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Et av verkene som opptar Nerdrum i s\u00e6rdeleshet er Tizians Fl\u00e5ingen av Marsyas<\/em>, som han en gang kalte \u00abverdens beste maleri\u00bb. Under oppholdet i Frankrike reiste han til Krom\u011b\u0159\u00ed\u017e i Tsjekkia, ledsaget av forfatteren Torgrim Eggen, for \u00e5 st\u00e5 ansikt til ansikt med maleriet:\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\n

Hvis man begynner \u00e5 lete etter feil, blir man aldri ferdig. Dette er bare s\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st, skittent og umulig, p\u00e5 alle m\u00e5ter forferdelig. Men s\u00e5 er det denne helheten, da. Jeg blir helt taus.<\/p>\nIntervjuet av Torgrim Eggen om Tizians Fl\u00e5ingen av Marsyas<\/em> i magasinet KUNST<\/em>, nr. 4, 2012<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Stadig er det de antikke grekernes oppfatning av menneskekroppen som opptar Nerdrum. Tematikken i bildene har ofte fellestrekk med hellenismens interesse for nakenhet, tvekj\u00f8nnethet og forbudte lengsler representert i datidens skulptur og vasemaleri. Dette trekket trer s\u00e6rlig frem i flere androgyne portretter og selvportretter han har lavet opp gjennom \u00e5rene. Sent p\u00e5 2000-tallet studerer Nerdrum Plinius den eldres beskrivelse av Apelles og g\u00e5r over til den greske malerens reduserte palett, best\u00e5ende av sort, hvitt, r\u00f8dt og gult.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Angry Mother (2024), olje p\u00e5 lerret. Fra samlingen til Nerdrum Museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Undertiden interesserer han seg ogs\u00e5 for Aristoteles\u2019 filosofi. I en kronikk med tittelen Ut av det tyskifiserte Europa<\/a><\/em>, argumenterer han for \u00e5 opprette et fakultet p\u00e5 universitet basert p\u00e5 den estetiske l\u00e6ren til den greske tenkeren. \u00abHan levde i en sirkul\u00e6r verden, hvor tiden stod stille, som den faktisk gj\u00f8r,\u00bb skriver Nerdrum og p\u00e5peker at det samme tankesettet fikk europ\u00e9erne til \u00e5 frembringe renessansen.<\/p>\n\n\n\n

I Poetikken<\/em>lister Aristoteles opp fire typer tragedier hvor den siste omhandler fortellinger fra d\u00f8dsriket. Etter \u00e5 ha beskrevet en primitiv gjenf\u00f8delse i \u00f8de landskap og mennesker i tomrommet, er det nettopp i d\u00f8dsriket Nerdrums motiver utspiller seg i de senere \u00e5r. Figurene fremtrer uten kl\u00e6r og h\u00e5r p\u00e5 kroppen, som i Astray<\/em>, hvor avblekede oldinger og rullestolbrukere er p\u00e5 vandring uten m\u00e5l eller mening.<\/p>\n\n\n\n

I denne perioden dukker det ogs\u00e5 opp motiver fra rituelle, jordbundne stammesamfunn. Koloritten er nedtonet og str\u00f8kene grovere enn tidligere. Senest har Nerdrums eget morsforhold blitt uhyggelig gjengitt i Mother and Son<\/em> og Angry Mother<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Odd Nerdrum i arbeid i sitt atelier p\u00e5 R\u00f8dvik G\u00e5rd, omgitt av elevene sine. Foto: \u00d6de Nerdrum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nerdrumskolen<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Som l\u00e6remester har Nerdrum \u00e5pnet sitt hjem for malerstudenter fra hele verden, etter modell av de italienske renessanseverkstedene. Siden 1974 har over tre hundre elever v\u00e6rt tilknyttet Nerdrumskolen \u2013 hovedsakelig fra Amerika og Asia, hvor det klassiske maleri har st\u00e5tt sterkere enn i Europa i moderne tid. <\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste oppgaven hans elever f\u00e5r er \u00e5 male et selvportrett etter levende modell. Didaktikken er basert p\u00e5 den greske metode. Tegnekonkurranser, filosofiske morgenm\u00f8ter og kritikkaftener h\u00f8rer til rutinene p\u00e5 R\u00f8dvik g\u00e5rd i Stavern, som ble bygget om til et bygdetun p\u00e5 1990-tallet. <\/p>\n\n\n\n

Den norske maleren Jan-Ove Tuv var elev av Nerdrum fra 1996 til 2002 og er den som har st\u00e5tt l\u00e6remesteren n\u00e6rmest i formidling av h\u00e5ndverket og filosofien som har sprunget ut av skolen. Sammen har de gitt ut tre b\u00f8ker og gjennomf\u00f8rt flere panelsamtaler og felles utstillinger.<\/p>\n\n\n\n

Tuv var sentral i dokumentarserien Jakten p\u00e5 Nerdrum<\/em> (2018)<\/a>hvor han reiste sammen med \u00d6de Nerdrum til mus\u00e9er i en rekke land for \u00e5 oppspore l\u00e6remesterens inspirasjonskilder. I senere \u00e5r har Tuv v\u00e6rt leder for samtaleprogrammet Cave of Apelles<\/em>, som har gitt tankene og verdisynet i milj\u00f8et rundt Nerdrumskolen internasjonal rekkevidde.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
En av visningssalene p\u00e5 Nerdrum museum i Stavern. Foto: Bork Nerdrum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nerdrum museum og <\/strong>Opening of the Prisons<\/em><\/strong><\/h2>\n\n\n\n

I 2024 \u00e5pnet Nerdrum Museum<\/a> \u00e5pnet i Sj\u00f8parken<\/a> i Stavern i det som tidligere var en fyrstikkfabrikk p\u00e5 Agnes. Prosessen ble tett fulgt av et filmteam som samme \u00e5r lanserte dokumentarserien Familien Nerdrum<\/a><\/em> p\u00e5 fjernsynskanalen til Norges rikskringkasting. Over seks episoder blir publikum bedre kjent med Odd Nerdrum, hans kone Turid Spildo og deres fire barn p\u00e5 R\u00f8dvik g\u00e5rd i Stavern. Serien ble en suksess i Norge og er solgt til samtlige land i Norden.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Nerdrum Museum hadde 17 000 bes\u00f8kende i sin f\u00f8rste sesong og planlegger \u00e5 ferdigstille utvidelsen av museet med en ny etasje i tiden som kommer. Hovedsalen som skal bygges er tiltenkt det monumentale verket Opening of the Prisons<\/em>. Det seks meter lange bildet ble p\u00e5begynt i 2012 og tar utgangspunkt i en kulltegning fra 70-tallet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Opening of the Prisons (1976), kulltegning. I privat eie.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Livsverket<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Samlet sett kan man si om Odd Nerdrums livsverk \u2013 best\u00e5ende av grafikk, tegninger og over tre hundre monumentale oljemalerier \u2013 at det er blant de mest bemerkelsesverdige i skandinavisk historie. Nerdrum har pustet friskt liv i en fire hundre \u00e5r gammel tradisjon, men er i motsetning til sine forbilder fra renessansen og barokken hverken bundet til bibelfortellinger eller det gresk-romerske mytegalleriet. Med sine dramatiske menneskeskildringer har han \u00e5pnet for selve urlandskapet og \u00abmyten bak myten\u00bb, med det overordnede prosjekt om \u00e5 fange mennesket i en dr\u00f8mmetilstand \u2013 ribbet og naken foran evigheten.<\/p>\n\n\n\n

*<\/p>\n\n\n\n

Forfattet av Bork Nerdrum, Jan-Ove Tuv og Martin Romberg<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Kilder og referanser<\/strong><\/h3>\n\n\n\n