Du spør, om talentet har verdi.
Vel, det dårlige har bedre tider.
Husk! Din kunnskap er et forræderi,
mot de talentløses lekne sider.
Se på den offentlige renhetssepe.
At den begavede har vinger av gull,
oppfatter staten som ondartet tull.
Makten får rett til å drepe.
Din åndsdisiplin som er så forlatt,
er underlig nok, forhatt.
Det politiske skjegg er i klemme,
Byrokraten vil knuse din stemme.
For staten er åndsliv reaksjonært
…det opphøyde ekkelt og sært.
Glemme dette… lage et mesterverk.
Å jåle seg med hodebånd og serk
er en hån mot fellesskapet,
Du er blitt en bit av avfallsskrapet.
Vi vet hvilken nød du lever i.
Glem statens galanteri
med skattefrie priser og annet fanteri.
Derfor, finn et ødeland
der ingen binder din forstand.
Slik at alt du vet og kan
forblir en trøst,
helt inn i livets høst.
Her i sumpens tause egn
sitter jeg i evighetens tegn
med slanger overalt.
Jeg ser dem bukte seg i hundretall.
Kanskje dette er mitt endelige kall.
For her er alt så tidløst svalt
så urgammelt og trygt.
Her kan ingen hoppe eller trå,
uten stiv av frykt.
For det store tablå
Av rotte, slange, flott og mygg
som kan kravle stygt på ben og rygg.
Her er sannhet… her er de villes Gud.
For statens mørke sendebud
som må tråkke ned i sumpens element
kan skoen bli svært skitten.
Et problem for den offentlige banditten,
der alt skal være tørt og rent.
Min kjære kjære sump… så stille.
De klamme aftener her,
jeg er alene blant de ville…
og solen damper gyllenbrun og kjær.
Selv et slangebitt
er betaling ikke altfor ille,
for det som er meg gitt…
I denne ville egn
med lummer luft og ensomt regn.
Jeg vasser i ring,
måler opp mitt kongedømme,
faktisk mindre enn mitt øye ser.
Heldigvis… jeg eier ingenting.
Jeg vasser halvt i drømme,
mens min tanke ler…
Kommer tyven, har han lite å hente,
Bare… det ulovlige talentet.
