En student av meg møtte en gammel kunstsamler på en kunstmesse. De utvekslet noen ord og samleren gikk med på å besøke den unge mannens atelier. Den gamle samleren strevde seg opp alle trappene til den unge malerens loftsatelier, men var endelig ved dørstokken.
Maleren ønsket ham ydmykt velkommen, og med tung pust gikk samleren inn i atelieret.
De gamle bildene... Er det det du ville vise meg? spurte han.
Ja…, svarte den stolte unge maleren.
Men dette er ikke kunst ... har du lurt meg helt opp hit for å se de mørke maleriene ... de triste ansiktene?
Maleren sto stille, sjokkert.
Ikke lur folk sånn, sa samleren før han dro.
Den gamle ble lurt, men av hvem?
De fleste er av den oppfatning at den franske kunstneren Paul Cezanne fant alt i seg selv. Men hva er "seg selv?" Cezannes beryktede fargepalett: 40 rene og ublandede farger. I et maleri skulle skildringen av et skolisser ha like stor betydning som det menneskelige øyet.
Hvor kom disse ideene fra?
Hvem instruerte den moderne kunstneren til male som et barn?1
Etter middelmådige forsøk på å lage barokkbilder, leste Cezanne filosofen Immanuel Kants (1724-1804) The Critique of Judgment og ble en illustratør av Kants kunstregler.
I Kritikken av dommen søkte Kant etter sannhet i kunstens skjønnhet. En stille skjønnhet, uten referanse til noe,2 var idealet for ham. Og kunstens skaper, et geni med stor G, hadde en gave uten referanser fra denne verden.3
Goethe rådet alle artister til å lese «The Critique of Judgment»4
Immanuel Kant (1724–1804)
I følge Kant:
Et halvt århundre før Cezanne var Madame De Stäel på tur til Berlin, og kom tilbake i begeistring; landet med stor tenkning: L'Allemagne.
Kulturlivet i Frankrike er opplyst av tankene til tyske idealister, som G. Friedrich Hegel (1770-1831), som skriver i sin Estetikk at klassisismens imitasjonsform ikke er god nok.
– Ånden må finne sin storhet i seg selv10
Men hans "gode" idé var hans påstand om at kunstverk er et produkt av tiden.11
Men skulle han ikke respektere denne loven ved å forsøke å skrive et Shakespear-skuespill på det 21. århundre, ville Hegels lære beordre kunsten til å være ugyldig.12 Dette er Hegels faktiske ord.
Ved å følge Hegels idé trenger du ikke være god, men ny.
I løpet av romantikken begynte tyskerne å utvikle ideen om at de var verdens sanne kulturbærere. En ny religion.
Det var også denne tidens filosofi som gjorde kunsten, eller som det heter nå til dags: modernismen.
Siden fødselen på 1700-tallet hadde kunsten utviklet mer bekymring for teologiske bud og mindre for filosofi.
For å forstå grunnlaget for ideen bak abstrakt kunst, vær vitne til Immanuel Kants filosofi.
For popkunst, vitne til Hegels filosofi.
Den tyske filosofien skulle bli avgjørende for det 20. århundre, men knapt noen kunstnere visste om dens opprinnelse etter en stund – den «kom til dem», som de sier.
Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831)
Med tiden ble forståelsen av Hegels estetiske filosofi forenklet og populære tolkninger sirkulerte bredt. Her er noen av dem:
Sannheten er at vår tid har, siden verdenskrigene i forrige århundre, holdt seg i stillhet om den filosofiske opprinnelsen til begrepet kunst.
Kant og Hegels innflytelse på verden har vært stor, og betydelig viktigere enn Marx og Freuds ideer.
Ayn Rand beskrev Kant ved en anledning som "den virkelige skurken i vår tid."14
Universitetene i Europa: Kunsthistorie – Sosiologi – Idéhistorie – Filosofi – Historie – Psykologi – alle de såkalte halvmetafysiske fagene er helt i Immanuel Kants ånd. Folk på gata snakker i Kants ånd, det gjør alle.
Det er vanskelig å forestille seg en verden ulik den vestlige verden, der mange av oss er født inn i.
Men det eksisterte en kultur før vestens fortyskning på 1800- og 1900-tallet, og denne verden ble kronet med poesi.
Den antikke greske kulturen er det største miraklet som er oppnådd på jorden i menneskehetens historie slik vi kjenner den.
Tenk på skulptørene, for eksempel, der en gjennomsnittlig håndverker var en Da Vinci.
Aristoteles gir en rapport om den antikke maleren, som blandet farger av hvitt, svart, gult og rødt, for å oppnå harmoni i arbeidet hans.15 Vi vet at den gamle greske maleren Apelles brukte denne paletten,16 og firefargeteknikken har gått i arv til malere som Velasquez, Rembrandt, Titian og Zorn.
Malere fra antikken var magikere i sin egen tid, men hva følte grekerne om tiden? Det var ingen åndelig idé om dommedag, de opplevde årstider og respekterte gudene sine som beskyttet dem med visdom.
Antikkens kultur er Europas arv – vi kan kalle den den ekspressive barokken. Er det dette de tyske filosofene reagerte på, målet om en objektiv standard, den klassiske kroppen fanget i bevegelse?
Etter kristen skjebne er "Limbo" en bolig for mennesker født før Jesus Kristus. I Limbo finner vi den døde Platon som flyter rundt i samtale med Abraham og Isak. Først etter Kristi fødsel er vi klare til å se Paradiset, det vil si hvis vi følger Jesu forkynnelse. Hvis vi ikke gjør det, er målet helvete.
Jesu Kristi posisjon i middelalderens Roma er ikke så forskjellig fra Immanuel Kants i nyere historie.
Hadde Diego Velasquez jobbet og levd, ikke før, men 100 år etter Kants kritikk av dommen – da ville Velasquez blitt utpekt til kitsch.
Etter 1000 år med ikonoklastisk kristendom, fra Romas fall til slutten av middelalderen, ble klassisismen i antikken gjenoppstått.
Nå lever vi med kunst, et konsept som er litt mer enn 200 år gammelt.
Hvis kunstpolitiet får det til, vil kunsten forbli dominerende, kanskje i 800 år til.
Er det det dere alle ønsker?
Nå tilbake til den gamle samleren.
Ved å fordømme verkene til loftateliermaleren som gammeldagse, fulgte han ganske enkelt Kants og Hegels grunnleggende ideer om hva kunst burde og ikke burde være. Kunst, for samleren, var det vi kaller "modernisme", og forestillingen om at kunst er et moderne fenomen forankret i autonomi og mystikk, er riktig. Klassisismen hadde aldri noe med kunst å gjøre i utgangspunktet, men kom ned til renessansen gjennom Aristoteles sin filosofi og antikkens estetikk.
Spørsmålet som gjenstår er: hvem ga råd til samleren?
Kunsthistorikerne er nesten alltid de rikes rådgivere og de har fått stillingen som estetikkens magistrater.
Immanuel Kant sa at en mann uavhengig av den aktuelle tingen burde utnevne geniet.17 Men besitter kunsthistorikeren mer kunnskap om komposisjon og gjengivelse av hud enn en maler?
Siden kunsthistorikeren ble en fotsoldat for Kant-Hegel-mystikken, ble store talenter oversett, og fremveksten til suksess utviklet seg til et lotterispill. All forutgående kunnskap har blitt forkastet i den tyske filosofien fra den romantiske epoken.
Den som har skylden er ikke kunstneren. Han er bare en potet som skal moses. Den som har skylden er kunsthistorikeren. Med noen få unntak er de alle okkupert av den tyske filosofien – og de er dens soldater.
Kunstkritikerne bestemmer alt på museene, de bestemmer for samlerne, kjøperne ... de er regjeringsrådgivere, og deres makt er skadelig.
Immanuel Kant sa at kritikeren må være en person som mangler kunnskap om arbeidet han vurderer,18 og han legger til at kritikken ikke skal være rettet mot kløkt eller teknikk, men genialitet, rent og uberørt genialitet.19
I Vesten er alle utdannet på samme måte – de som ikke er villige til å følge læren, faller ut av det gode selskap, blir arbeidsløse og mister legitimiteten.
Modernismen, som en kvalitetsstandard, har opprettholdt sin makt gjennom statlig finansiering i mer enn 100 år. Vaskedamer klager kanskje alt de vil, men universitetets intellektuelle fortsetter å smile:
I et brev til Alma Mahler i 1914 fordømte komponisten Arnold Schönberg musikken til Bizet, Ravel og Stravinsky:
"Nå skal vi kaste disse middelmådige kitschhandlerne i slaveri og lære dem å ære den tyske ånden og tilbe den tyske guden."
Vitne dermed ideen om modernisme på sitt høydepunkt tidlig på 1900-tallet.
To år senere ble følgende uttalelse publisert om Vincent Van Gogh:
"Han var den tyske åndens kamp mot den klassiske formen."20
Modernismen er basert på en filosofi utviklet av to tenkere, en budfilosofi.
Jeg vet hvordan jeg skal kvitte oss med dette monopolet – og la dialogen gjenopplives i denne kampsonen av konsensustyranni.
Jeg har hørt at romerne arrangerte to sykehusavdelinger på grunn av sårede gladiatorer:
Målet med å dele disse to var å unngå kontakt mellom de to lokalene for å oppnå vellykket operasjon – en blanding av kirurger og epidemier ville være svært farlig.
På grunn av denne splittelsen ble mange gladiatorer helbredet og kunne gå inn på arenaen igjen som helter igjen.
Kirurger vet hva tær er, hvordan lungen fungerer og hva hodene våre består av. Delene av kroppen vår forblir konstant til enhver tid, fra brystkassen til Achilles, til brystkassen til den moderne mannen.
Avdelingen for epidemier er imidlertid flyktig. Den ene dagens syfilis er den neste dagens aids, ebola og så videre.
Man kan kanskje kalle det en årstidenes kunst, nesten som klær i motebransjen.
Få, eller ingen, kan med sikkerhet vite når en ny sykdom kan ramme.
Romerne ser ut til å ha forstått at avstanden mellom disse to bygningene var nødvendig.
Slik kunnskap om fysikk forsvant etter hvert som kristenheten fikk fotfeste i Europa.
Grunnen til at jeg nettopp har fortalt deg denne historien var for å skape en analogi med kunst. Hva med en inndeling av estetiske prinsipper?
Feltet for den tyske visuelle filosofien består av drivende tanker og en idé om tid som streng og lineær. Det er en grobunn for uro utsmykket med en hellig identitet.
Aristoteles' verdensbilde er helt annerledes. Han levde i en sirkulær verden, der tiden sto stille, noe den faktisk gjør. Vi blir bare eldre...
Ἀριστοτέλης (384–322 f.Kr.)
Aristoteles sa at...
I følge Aristoteles er det å foretrekke å bruke eksisterende myter,28 men dette utelukket ikke alt sammen folks ønske om å lage sine egne historier – selv om poeten burde være forberedt på å mislykkes hvis han valgte den siste fremstillingsmåten.
Rembrandt illustrerte historier fra Bibelen, som han på mirakuløst vis gjengav med mer effekt enn kraften i det skrevne ord, og Titian mytologiserte kristne apostler.
Men kunsthistorikerne har ignorert det poetiske elementet i renessansemaleriet for å tolke dem på en høyst intellektuell måte, slik kunsthistorikeren Thomas Puttfarken har foreslått.29
Og kunsthistorikeren, som er utdannet etter ånden i tysk 1800-tallstenkning, er beslutningstakeren.
Verden roper etter et alternativ. Men kunsthistorikeren må lære seg den andre siden av mynten som vi kaller historie. Under doktrinene om moderne estetikk burde det meste av det vi finner i Louvre merkes som kitsch –
under forutsetningen selvfølgelig at den ble laget etter Immanuel Kant.
Det er en alvorlig forvirring om hvordan konsepter har endret seg over tid. Det er en verden til forskjell mellom 1600-tallets håndverk og 1700-tallets kunst.
Våkn opp, sier jeg! ISIS-soldater kjemper i Irak og Syria i islams navn.
Kunsthistorikerne kjemper vel den samme sak?
Begge forakter den nakne kroppen.
Tyskerne klarte aldri å skape en sanselig kvinnelig nakenhet.
Skal vi lide på grunn av dette?
Jeg har foreslått løsningen med å opprette to fakulteter på universitetet.
Det vi trenger er en dialog, ikke et monopol. Hvis vi ikke overvinner monopolet, som er tydelig i kunstverdenen i dag, vil det enøyde monsteret fortsette å ødelegge oss.
Og hva er verktøyene for å befri verden for dette problemet?
Da min tidligere elev, Jan-Ove, og jeg skrev boken «På kitsch» i 1999, møtte vi noe interessant.
En kunstkritiker skrev en kritikk om en klassisk figurativ utstilling, for en ledende avis i Norge. (Kritikeren det var snakk om var en germansk og han var en skammelig kommentator).
Men i innledningen av sin anmeldelse skrev han at siden han nå hadde lest boken «On Kitsch», hadde han bestemt seg for å vurdere utstillingen på klassisk grunnlag – med unntak av hensynet til kunstens ledende prinsipper.
Og med det innledet fulgte en storslått evaluering av utstillingen. Verken før eller etter kom den klassiske billedhuggeren, Per Ung, innom en lignende mottakelse.
Man må ikke ta det for gitt at verden gikk i den retningen den gjorde. Hvis de tyske filosofene på 1700- og 1800-tallet ikke hadde eksistert, så hadde heller ikke modernismen forekommet. Akkurat som mye av det vi ser rundt oss i dag ikke ville eksistert.
Det er på tide å overvinne den tyske dominansen i europeiske land og utbredelsen den har i de tomme, moderne museene.
Vi er alle glade for renessansen. Hvorfor? Fordi klassisismen gjenoppstod fra den utsultede middelalderen. Aristoteles ble mer studert, og som et resultat begynte Europa å puste igjen. Det var en dialog mellom Aristoteles og kristenheten, som fikk samfunnet til å slutte å brenne kjettere.
Kanskje dette burde gjentas?
En dialog mellom Aristoteles og den tyske idealismen?
For de dyktige malerne, skulptørene og arkitektene er den stille krigen fortsatt ikke over.
Artikkelen er skrevet av Odd Nerdrum og er redigert av Öde og Bork S. Nerdrum
Ut av det tyskifiserte Europa ble først holdt som en tale på spansk på «Odd Nerdrum and his Students»-utstillingen på MEAM i Barcelona, Spania, 2015)
Referanser
Drifting
28 000 kr
Spedbarn
50 000 kr
Kjærlighetspar
26 000 kr
Vi har inngått samarbeid med Det Gylne Galleri
Nå kan du bestille litografier innrammet av Det Gylne Galleri i Tønsberg – drevet av Madeleine Skarsteen og Nicolai Aschim, som viderefører fire generasjoners erfaring i innrammingskunsten. Et utvalg av Odd Nerdrums trykk vil også være å se i galleriet som ligger i Tønsberg sentrum ved siden av Farmandstredet. Galleriet tilbyr lokal henting av bestilte trykk i deres nye butikk i Drammen samt Oslo, hvor de samarbeider med Det Gylne Snitt. Lokale Pickup Points: Det Gylne Galleri, Håkon Gamles gate 1A, 3111 Tønsberg Det Gylne Galleri, St.Olavsgate 3, 3017 Drammen Det Gylne Snitt, Frognerveien 24, 0263 Oslo Odd Nerdrums trykk kan bestilles med vår standard levering i passepart 9AR med passepart 9AR. (92% ultrafiolett beskyttelse) fra vår nettbutikk. Trykk i begrenset opplag av Odd Nerdrum:
Kitsch møter kunst: Nerdrum & Melgaard utstilling i Oslo
To verdener kolliderer når utstillingen Nerdrum & Melgaard åpner 18.00 torsdag 7. november på Fineart Oslo. Showet vil inneholde trykk i begrenset opplag av to av Norges mest innflytelsesrike og kontroversielle personer i henholdsvis kitsch- og kunstverdenen. Odd Nerdrum og Bjarne Melgaard representerer diametralt forskjellige, men kraftfulle visjoner: førstnevnte med sin klassiske figurasjon, med fokus på tidløse bilder og sårbarhet, og sistnevnte med sin tidsriktige, ekspressive stil, som griper inn i seksualitet, identitet og livets grusomhet. Utstilt vil være nyere så vel som ærverdige trykk som har bestått tidens tann, originale tegninger, skulpturer og et unikt samarbeidende selvportrett. Dette dobbeltportrettet avslører de motsatte uttrykksformene - og gir publikum en mulighet til å sammenligne de to nøye. Odd Nerdrum og Bjarne Melgaard ble i fjor enige om å gjøre et samarbeid. Her sammen med gallerist Rolf Stavnem. Foto: Naina Helén Jåma / VG NRK vil være tilstede og dekke åpningen, som vil inneholde åpningsord fra eiendomsinvestoren Christian Ringnes og sjefredaktør i Subjekt, Danby Choi.
Rembrandts melankoli og de klassiske verdier
Vil du vite hvordan sinnet til vår tids største klassiske maler fungerer? Lurer du på hva "klassiske verdier" egentlig er? Og hvorfor melankoli er så viktig for oss? Odd Nerdrum og hans tidligere elev Jan-Ove Tuv setter seg ned til en samtale i bygget som er Nerdrum-museet i skapelse: Det gamle Pipehuset på Agnes plass utenfor Stavern. Med en filosofisk tilnærming til maleriet vil diskusjonen gå utover strekene og forsøk på å forklare meningen med maleri. Bli med på en times samtale om: • Viktigheten av Rembrandts melankoli• Hvorfor historiefortelling er så viktig for oss• Hvorfor «moderne» verdier er ødeleggende for klassiske malere og publikum. Arrangementet finner sted 14. september kl 17:00 – 18:00. Billetter er nå tilgjengelig.
Norsk bokmål